E-2-visum til USA
For investorer og gründere fra hele verden som vil kjøpe eller bygge opp en amerikansk virksomhet og lede den selv på stedet -- forutsatt at hjemlandet har en E-2-traktat med USA.
Bestill en strategisamtaleInnhold
E-2-visumet lar en borger av et traktatland kjøpe eller bygge opp en amerikansk virksomhet, investere et betydelig kapitalbeløp, og reise til USA for selv å lede og utvikle denne virksomheten. Terskelspørsmålet er passet ditt: E-2 er forbeholdt borgere av land som har en gyldig handelstraktat med USA. Norge er ett av disse landene – Norge har hatt traktatstatus for både E-1 og E-2 siden 18. januar 1928, og det amerikanske utenriksdepartementet fører den offisielle listen over traktatland. For dem som kvalifiserer, er fordelene reelle: det finnes ingen årlig kvote, ingen tradisjonell arbeidsgiver må opptre som petisjonær – investeringsselskapet selv fyller den rollen – og visumet kan fornyes på ubestemt tid så lenge investeringen er levedyktig.
Denne siden gjennomgår hvem E-2 passer for, hvordan prosessen forløper trinn for trinn, hvilke bevis som i praksis avgjør en sak, hvilke myndighetsgebyrer og advokathonorarer du må regne med, og når et annet program er den riktige veien.
- Åpent kun for borgere av E-2-traktatland – Norge har hatt traktatstatus for både E-1 og E-2 siden 18. januar 1928
- Krever en betydelig, aktiv investering og en kontrollerende eierandel (minst 50 prosent eller en ledende rolle)
- Vesentlighet vurderes proporsjonalt; kapitalen må være «at risk», og midlenes opprinnelse må være fullt dokumentert
- Ingen årlig kvote; kan fornyes på ubestemt tid i perioder på inntil fem år
- Ingen direkte vei til green card; ektefelle er arbeidsberettiget i kraft av status, og barn under 21 år kan bli med
- For permanent opphold, vurder EB-5; ved overføring fra et konsern, vurder L-1
Denne siden gir generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Vi vurderer de gjeldende kravene opp mot din situasjon.
Hvem passer E-2-visumet for?
E-2 er for borgere av traktatland som gjør en betydelig, økonomisk aktiv investering i en amerikansk virksomhet og selv leder den – ikke for rene passive investorer.
Tre punkter er avgjørende: statsborgerskap i et traktatland, en betydelig investering som er stor nok til å påvirke virksomhetens suksess, og en kontrollerende eierandel – investoren må holde minst 50 prosent eller utøve operativ kontroll gjennom en ledende stilling. En ren eiendoms- eller verdipapirinvestering er ikke tilstrekkelig; kapitalen må gå inn i en aktiv, driftende kommersiell virksomhet.
Kvalifisering avhenger av passet ditt, ikke av bostedet ditt. E-2 er kun tilgjengelig for borgere av land som har en gyldig handelstraktat med USA. Utenriksdepartementet fører den offisielle listen over traktatland, og Norge har hatt traktatstatus for både E-1 og E-2 siden 18. januar 1928. Har du et annet statsborgerskap i tillegg til det norske, bør du sjekke begge pass mot listen – i noen tilfeller kan et annet statsborgerskap åpne flere veier.
Kari Foss-Persson, amerikansk advokat med kontor i Frankfurt: “De fleste investorer undervurderer hvor mye som avhenger av kontroll og av at virksomheten faktisk er aktiv. Et rent kapitalinnskudd er ikke nok – du må reelt lede virksomheten, og den må ha reell økonomisk substans. Ta med deg eierstrukturen til den første samtalen: hvis en medinvestor sitter med mer enn halvparten, må vi løse det før vi i det hele tatt rører forretningsplanen.”
Når passet ditt oppfyller traktatkravet – som det norske gjør – avgjøres saken utelukkende av om investeringen er betydelig, aktiv og kontrollerende.
En reell nyetablering, godt dokumentert, bærer en E-2-sak like godt som et oppkjøp – slik en grunnleggers sak viser.
- Utgangspunkt
- Eieren av et mellomstort norsk aksjeselskap stiftet et Delaware Inc. som heleid datterselskap og investerte betydelig kapital i oppbygging, lokaler og ansatte, men hadde et avslag på et tidligere ESTA-opphold liggende i saken.
- Fremgangsmåte
- Selskapet ble satt opp som en aktiv, driftende kommersiell virksomhet, vesentligheten ble vist i forhold til oppstartskostnadene, eierkjeden fra aksjeselskapet til Delaware-selskapet ble dokumentert ryddig, og ESTA-historikken ble tatt tak i direkte i intervjunotatet i stedet for å overlate det til konsulæroffiseren å oppdage.
- Resultat
- E-2 innvilget etter et intervju ved den amerikanske ambassaden i Oslo, uten videre oppfølging; ektefellen ble deretter arbeidsberettiget i kraft av status.
Vår praksis i tall
Hva regnes som en «betydelig» investering – og hva er marginalitet?
Vesentlighet måles ikke mot en fast sum, men mot forholdet mellom investeringen og virksomhetens totale kostnad – jo billigere virksomheten er, desto høyere andel må du skyte inn.
Det amerikanske utenriksdepartementet anvender en proporsjonalitetstest på om en investering er betydelig: for en rimelig virksomhet – en liten tjeneste- eller handelsvirksomhet – må investeringen komme nær 100 prosent av oppkjøps- eller oppstartskostnaden. For en dyrere virksomhet holder det med en lavere prosentandel, så lenge det absolutte beløpet er betydelig. Det finnes ingen lovfestet minstesum, men i praksis er investeringer under omtrent 100 000 amerikanske dollar vanskelige å fremstille som betydelige.
To kriterier blir ofte oversett:
- At risk
- Midlene må være ugjenkallelig bundet til virksomheten og eksponert for kommersiell risiko. Penger som står på en selskapskonto som investoren fritt kan disponere, regnes ikke som investert. Bindende kjøpsavtaler, depositum, leiekontrakter, innkjøpt utstyr og allerede betalte oppussingskostnader teller derimot.
- Marginalitet
- Virksomheten må ikke være rent marginal – den kan ikke bare eksistere for å forsørge investoren og familien. Den må vise evne til, innen en overskuelig periode (vanligvis fem år), å generere vesentlig mer inntekt eller gi et klart økonomisk bidrag, for eksempel ved å ansette personale. En levedyktig femårig forretningsplan med inntekts- og ansettelsesprognoser er det sentrale beviset her.
For en reell nyetablering uten driftshistorikk avgjør forretningsplanen saken. Den må på en troverdig måte forklare hvorfor virksomheten vil overstige marginalitetsterskelen – ikke bare hevde at den vil gjøre det.
Hvordan dokumenterer du opprinnelsen til kapitalen?
Opprinnelsen og den ubrutte veien til den investerte kapitalen må dokumenteres – manglende eller uklar dokumentasjon av kapitalens opprinnelse er en av de vanligste grunnene til at en E-2-søknad avslås.
Konsulæroffiseren sjekker ikke bare at det er investert, men hvor pengene kom fra, og at de er ervervet på lovlig vis. I praksis betyr dette en sammenhengende bevisrekke fra opprinnelse til virksomhetens amerikanske bankkonto. Typisk dokumentasjon:
- Formuens opprinnelse: lønnsslipper, salgsinntekter fra en virksomhet eller eiendom, utbytte, arv eller gave – hver dokumentert med skattemelding eller notarialbekreftede dokumenter
- Overføringsvei: kontoutskrifter som viser pengestrømmen fra kildekontoen, gjennom eventuelle mellomsteg, til selskapets amerikanske konto uten hull
- Bruk i virksomheten: fakturaer, kjøps- og leieavtaler og betalingsbilag som viser at kapitalen faktisk er bundet i virksomheten
Lån kan tjene som investeringskilde, men de må ikke være sikret med eiendeler i selve investeringsselskapet – et lån sikret med den kjøpte virksomheten flytter risikoen bort fra investoren og teller derfor ikke.
Den vanligste praktiske feilen er kontanter eller overføringer uten dokumentert opprinnelse. Hvis én enkelt betaling i kjeden mangler dokumentasjon, svekkes hele bevisføringen. Sett sammen bevisrekken før du sender inn søknaden.
Selv en sammensatt kapitalkilde kan dokumenteres ryddig når hver del spores – slik en investors sak viser.
- Utgangspunkt
- En svensk statsborger bosatt i Norge finansierte et andelskjøp i en amerikansk teknologivirksomhet delvis fra sparepenger, delvis fra salg av en eiendom i Sverige, og delvis fra en gave fra foreldrene.
- Fremgangsmåte
- Bevisrekken for hver kapitalkilde ble lukket -- norske skattemeldinger, en notarialbekreftet svensk salgsavtale og en gavemelding ble koblet sammen, og overføringsveien ble sporet gjennom kontoutskrifter helt frem til den amerikanske kontoen, med den grenseoverskridende gaven flagget tidlig siden det er tråden konsulatene spør mest om.
- Resultat
- E-2 innvilget uten oppfølgingsspørsmål om kapitalens opprinnelse under intervjuet i Oslo.
Hvordan foregår E-2-prosessen, trinn for trinn?
Prosessen avhenger av hvor du befinner deg: fra utlandet går søknaden direkte gjennom den amerikanske utenriksstasjonen som behandler E-visum for ditt land, fra USA gjennom USCIS. For søkere som bor i Norge er konsulær behandling den vanlige veien.
- 1
Gjennomgang av sak og investering
Vi vurderer statsborgerskapet ditt, den planlagte investeringen, selskapsstrukturen og om en kontrollerende eierandel er på plass.
- 2
Etablering av investering og forretningsplan
Kapitalen bindes ugjenkallelig eller investeres, og en levedyktig femårig forretningsplan viser at virksomheten er ment å tjene mer enn til livsopphold.
- 3
DS-160 og søknadsdokumenter
Søkeren sender inn DS-160 sammen med skjema DS-156E og full dokumentasjon av investeringen, kapitalens opprinnelse, forretningsplanen og søkerens rolle i virksomheten.
- 4
Intervju ved den amerikanske utenriksstasjonen
Det personlige intervjuet finner sted ved den amerikanske ambassaden eller det konsulatet som behandler E-visum for ditt land; mange stasjoner har en egen E-visum-enhet med en dokumentpakke som sendes inn på forhånd. Konsulæroffiseren avgjør om visumet innvilges.
- 5
Innreise og drift av virksomheten
Med E-2 reiser du inn og leder investeringsselskapet. Ektefeller er arbeidsberettiget i kraft av status.
Mange amerikanske utenriksstasjoner samler E-visum-behandlingen sentralt og følger et eget saksløp, med en dokumentpakke som sendes inn på forhånd – bekreft den nøyaktige rutinen for stasjonen som betjener ditt land. Innledende gyldighetstid varierer fra to til fem år, avhengig av traktaten. Visumet kan fornyes på ubestemt tid i perioder på inntil fem år, så lenge investeringen består og virksomheten fortsatt oppfyller alle krav. E-2-innehavere kan bare arbeide innenfor sitt eget investeringsselskap.
Å kjøpe en eksisterende virksomhet og drive den selv er en vanlig E-2-vei – slik en gründers sak viser.
- Utgangspunkt
- Et norsk par solgte sitt lille transportfirma i Norge og ønsket å overta en eksisterende amerikansk vaskerikjede med tre lokaler og drive den selv, med sine to tenåringsbarn i følge, men mannen hadde et avslag på et B-2-visum liggende fra flere år tilbake som backpacker-student.
- Fremgangsmåte
- Kjøpsavtale og en kapitalbinding på 180 000 euro ble dokumentert som ugjenkallelig bundet og eksponert for risiko, kontrollerende eierandel gjennom et amerikansk LLC ble dokumentert, det tidligere avslaget ble tatt tak i direkte i intervjunotatet i stedet for å overlate det til konsulæroffiseren å oppdage, og kapitalens opprinnelse ble sporet fra salget av det norske selskapet helt frem til den amerikanske kontoen.
- Resultat
- E-2 innvilget for den innledende traktatperioden ved den amerikanske ambassaden i Oslo, innreise og oppstart av driften for begge ektefeller.
Fornyelse, ektefelle og familie
E-2 kan fornyes uten tidsbegrensning, og etter en regelendring i 2021 er ektefellen arbeidsberettiget i kraft av status – uten en separat søknad om arbeidstillatelse.
Ved hver fornyelse sjekker offiseren om investeringen fortsatt består, om den kontrollerende eierandelen er intakt, og om virksomheten fortsatt overstiger marginalitetsterskelen. Den som befinner seg i utlandet og trenger et fornyet visumstempel, går gjennom den konsulære prosessen på nytt; den som befinner seg i USA kan forlenge E-2-status gjennom USCIS (dette forlenger statusen, ikke reisestempelet i passet). Sentrale familiepunkter:
- Ektefelle: arbeidsberettiget i kraft av E-status siden november 2021; I-94-dokumentet bærer en merknad slik at det for de fleste formål ikke kreves en separat arbeidstillatelse
- Barn: ugifte barn under 21 år får avledet E-2-status og kan gå på skole, men ikke arbeide
- Aldersgrense: barn mister avledet status når de fyller 21 år eller gifter seg, og trenger da eget visumgrunnlag – noe det er verdt å planlegge tidlig for med tenåringsbarn
E-2 er et ikke-immigrantvisum uten direkte vei til green card. Den som fra starten sikter mot permanent opphold, bør parallelt vurdere om EB-5 eller en arbeidsbasert vei er den bedre strukturen.
Vanlige fallgruver
De fleste E-2-avslag skyldes ikke statsborgerskap, men unngåelige bevishull i investeringen, kapitalens opprinnelse eller forretningsplanen.
- Kapital ikke «at risk»: pengene står på selskapskontoen, men er ikke ugjenkallelig bundet. Offiseren forventer at hoveddelen av midlene allerede er bundet i kjøpsavtaler, utstyr, leie eller ansatte.
- Hull i kapitalens opprinnelse: én enkelt udokumentert betaling i overføringskjeden kan svekke hele bevisføringen.
- Marginal virksomhet: en virksomhet som tydelig bare forsørger investoren, uten utsikter til høyere inntjening eller ansettelser, oppfyller ikke terskelen.
- Uklar kontroll: med flere aksjonærer må den kontrollerende eierandelen (minst 50 prosent eller en ledende rolle) være ryddig dokumentert.
- Feil sikret lån: et lån sikret med selve investeringsselskapet teller ikke som søkerens investering.
- Tynn forretningsplan: uten solide inntekts- og ansettelsesprognoser mangler beviset for at marginalitetsterskelen overstiges.
Når er EB-5 eller L-1 den bedre veien?
E-2 er ikke alltid riktig valg – for permanent opphold, eller ved overføring fra et eksisterende konsern, passer EB-5 eller L-1 ofte bedre.
Kort sagt: ønsker du green card fra starten, se på EB-5; overfører du fra en eksisterende virksomhet, se på L-1 (med en EB-1C-vei for ledere); investerer du egen kapital aktivt i en amerikansk virksomhet og kan leve med en midlertidig, men ubegrenset fornybar status, er E-2 riktig valg. I den første konsultasjonen plasserer vi saken din mot disse veiene før vi begynner å sette sammen noe.
Hva koster E-2-visumet og konsultasjonen?
Myndighetsgebyrer for en E-2-sak starter på rundt 315 amerikanske dollar; advokathonoraret er en fast pris som avtales etter den første konsultasjonen, avhengig av sakens kompleksitet og utgangspunkt.
En konsulær E-2-søknad medfører visumsøknadsgebyret; avhengig av traktaten kan det komme tilleggskostnader for visumutstedelse og biometriske tjenester, der beløpet avhenger av den konkrete traktatavtalen. Ikke inkludert i myndighetsgebyrene er kostnadene ved å utarbeide forretningsplanen og sette sammen investeringsdokumentasjonen – begge deler er typisk et betydelig arbeid i en E-2-sak. Advokathonoraret er en fast pris som dekker hele prosessen fra sakgjennomgang til intervju – ingen timebetaling, ingen skjulte kostnader. Du får en fullstendig kostnadsoversikt før noe arbeid starter.
Konsultasjonen koster 75 euro (pluss moms) for 30 minutter og trekkes fullt ut fra honoraret dersom du engasjerer oss. I den avklarer vi om investeringen din når E-2-terskelen, hvordan selskapsstrukturen bør se ut, og hvilke dokumenter den konsulære veien krever.
Kari Foss-Persson, amerikansk advokat med kontor i Frankfurt: “E-2 avgjøres sjelden av traktatkravet når passet ditt allerede kvalifiserer. Det avgjøres av om investeringen virkelig er betydelig og aktiv, og av om kapitalens opprinnelse er ryddig dokumentert. Har noe av kapitalen din gått gjennom en gave eller en arv, begynn å samle dokumentasjonen nå – det er tråden konsulatene alltid kommer tilbake til.”
Vanlige spørsmål
Tilbudt før arbeidet starter
Investorvisumsaker tilbys til fastpris som dekker hele den juridiske prosessen. Vi gir en fullstendig kostnadsoversikt — inkludert offentlige avgifter, som er betydelige for EB-5-saker — før arbeidet starter.
Bestill en strategisamtale