State Department vil trekke tilbake 200 000 turistvisum etter asylsøknader: Hva europeiske reisende og gründere bør ta med seg
Innhold
State Department forbereder å trekke tilbake B-1-forretningsvisum og B-2-turistvisum for opptil 200 000 personer som kom inn i USA som besøkende og deretter søkte asyl. Associated Press omtalte planen 24. august 2026, med henvisning til dokumenter fra State Department. En formell kunngjøring ventes i løpet av noen uker, og tilbakekallingene skal skje “løpende”. Det vil bli den største enkeltstående visumtilbakekallingen i amerikansk historie.
Nesten ingen av nordmennene, andre nordboere og tyskerne som vi rådgir i Frankfurt, vil havne på den listen. De fleste reiser på ESTA i stedet for B-visum, og asyl er ikke en vei noen av dem bruker. Grunnen til at dette likevel er relevant, er metoden. Myndighetene krysstjekker nå visumutstedelser mot senere innvandringssøknader, og trekker tilbake visumet til alle hvis senere søknad motsier det korte besøket som ble oppgitt ved grensen. Asyl er den første søknadstypen som behandles slik. Det er ikke den eneste som passer mønsteret.
Hva har State Department egentlig kunngjort?
State Department og DHS skal identifisere besøkende som senere søkte asyl, og trekke tilbake visumet deres, uten at det automatisk fører til utsendelse eller stenger asylsaken.
State Departments talsmann Tommy Pigott sa til AP at departementet “samarbeider med DHS for å identifisere og trekke tilbake ikke-immigrantvisum til utlendinger som har kommet til USA og hevdet å være korttidsbesøkende, men som deretter søker asyl for å bli her permanent”. Viseutenriksminister Christopher Landau la til på X at “asyl skal ikke være et smutthull for å omgå innvandringsloven”.
Tre detaljer fra dekningen er avgjørende for det som følger. Visumene som omfattes, ble utstedt mellom 2016 og 2026, så et visum brukt for flere år siden er også omfattet. Personer med en pågående asylsak beholder saken, men mister sin status som besøkende. Og den samme AP-saken påpeker at rundt 175 000 visum allerede er trukket tilbake de siste 18 månedene på grunn av straffesaker og offentlige uttalelser, så det administrative maskineriet for masseinndragning kjører allerede for fullt. Asyl-treffet legger bare til enda en kategori.
Hva gjør en visumtilbakekalling med noen som allerede er i USA?
En tilbakekalling annullerer reisedokumentet i passet. Den avslutter ikke i seg selv oppholdsperioden på I-94, men den gjør innehaveren utsendbar.
Hjemmelen er INA Section 221(i), som gir utenriksministeren rett til å trekke tilbake et visum “når som helst, etter eget skjønn”. Samme bestemmelse utelukker domstolsprøving av tilbakekallingen, bortsett fra i en utsendelsessak der tilbakekallingen er det eneste grunnlaget for utsendelse. Etter INA Section 237(a)(1)(B) er en ikke-immigrant hvis visum er trukket tilbake etter 221(i), utsendbar. APs beskrivelse stemmer så langt: ingen blir satt på et fly samme dag visumet kanselleres. Men myndighetene har gitt seg selv et utsendelsesgrunnlag de kan bruke når de vil, og personen kan ikke bestride selve tilbakekallingen i føderal domstol.
State Departments eget regelverk forklarer hvorfor disse tilbakekallingene kommer fra Washington og ikke fra ambassaden som utstedte visumet. Etter 9 FAM 403.11 kan ikke konsulære stasjoner trekke tilbake et visum mens innehaveren befinner seg i USA eller er underveis dit. Bare departementet kan gjøre det, og departementets tilbakekallinger “kan gjennomføres av forsiktighetshensyn, uten en konkret konstatering av at vilkårene ikke er oppfylt”, og er unntatt kravet om å varsle personen på forhånd. På vanlig norsk: visumet kan kanselleres på grunnlag av et databasetreff, uten høring, og innehaveren kan få vite det først på flyplassen.
Et tilbakekalt visum er dødt for reiseformål. Alle som får sitt B-1/B-2 kansellert og forlater USA, uansett grunn, trenger et nytt visum for å komme tilbake, og tilbakekallingen vil ligge i systemet på alle konsulater. Å reise ut for å “ordne opp hjemmefra” er en enveisreise med mindre neste visum allerede er planlagt.
Hvorfor bør en europeer som aldri har søkt asyl, bry seg?
Fordi testen som ligger til grunn, er innreise som besøkende etterfulgt av en søknad om å bli, og europeere gjør nettopp det hele tiden, bare ikke via asyl.
Den klassiske Frankfurt-saken er gründeren som fløy til Austin på ESTA for å møte en medgründer, ble noen uker lenger enn planlagt, og deretter spurte hvordan besøket kunne gjøres om til et E-2-visum. Eller forskeren som kom på et B-1-visum til en konferanse, fikk tilbud om stilling, og ville bytte status til O-1 fra innsiden av landet. Eller ingeniøren som giftet seg med en amerikansk statsborger fire måneder etter å ha landet på et B-2-visum, og søkte om adjustment of status. Ingen av disse er asyl, og ingen er svindel. Alle tre er en kortvisitt-innreise etterfulgt av en søknad som sier at besøket ikke var kortvarig.
“Ingen i Frankfurt ringer oss fordi de har søkt asyl på et turistvisum,” sier Kari Foss-Persson, Esq., Managing Partner i Vinland Immigration. “De ringer fordi de dro til Austin på ESTA for å møte en medgründer, ble værende litt lenger, og begynte å lure på hvordan de kunne bli i landet lovlig. Denne kunngjøringen retter seg også mot den personen. Myndighetene sammenligner nå innreiseregistre mot senere søknader, og det spiller ingen rolle hvor godt ment glidningen var.”
Myndighetene har bygget opp mot dette i over et år. I mai 2026 instruerte USCIS sine saksbehandlere om å behandle adjustment of status som skjønnsmessig og å vekte en innreise på et single-intent-visum etterfulgt av en green card-søknad som en negativ faktor. USCIS Policy Manual om uriktig fremstilling sier at atferd som er uforenlig med statusen personen ble innvilget innreise under, “gir en fornuftig person grunnlag for å konkludere med at søkeren kan nektes innreise på grunn av svindel eller bevisst uriktig fremstilling”, noe som er en livstidssperre. Asyl-tilbakekallingen er State Department som anvender den samme logikken på den konsulære siden, i stor skala, med en database.
Hvilke situasjoner innebærer risiko nå, og hva er den tryggere veien i hver av dem?
Risikoen ligger hos alle som har et B-1/B-2 og har søkt, eller planlegger å søke, om en annen status fra innsiden av USA. Den tryggere veien er nesten alltid å søke fra Europa.
USCIS’ side om statusendring er tydelig på ESTA-punktet: personer som er innvilget innreise under Visa Waiver Program, “kan ikke søke om å endre” sin ikke-immigrantstatus. Den regelen har alltid eksistert. Det asyl-tilbakekallingen legger til, er en demonstrasjon av at myndighetene faktisk vil handle på et avvik de finner i sine egne registre, uten at en saksbehandler trenger å legge merke til noe under et intervju.
“Det billigste visumet er det du søker om fra Frankfurt før planen finnes på papir i USA,” sier Kari Foss-Persson. “Når du først har reist inn som besøkende, blir enhver søknad du sender inn fra innsiden av landet, lest opp mot den intensjonen du oppga i passkontrollen. Konsulær behandling er tregere på kalenderen og raskere på absolutt alle andre måter.”
Artikkelen om konsulær behandling versus adjustment of status går gjennom hvordan dette valget fungerer for green card-saker, og guiden til visumintervjuet dekker spørsmålene om immigrasjonshensikt som en konsulær saksbehandler vil stille en besøkende som har hatt lange opphold i USA.
Oppsummering
State Department har til hensikt å kansellere opptil 200 000 B-1/B-2-visum for personer som kom inn som besøkende og senere søkte asyl, løpende, ved å sammenligne visumregistre mot asylsøknader. En tilbakekalling fører ikke i seg selv til utsendelse, men den fjerner reisemuligheten, skaper et utsendelsesgrunnlag, og kan ikke overprøves av domstol utenfor en utsendelsessak. Departementet kan gjøre alt dette uten varsel.
For europeiske reisende og gründere er den direkte konsekvensen nær null, men det indirekte budskapet er tydelig. Innreise som besøkende etterfulgt av en søknad om å bli, er nå noe myndighetene systematisk leter etter, og asyl er bare den første søknadstypen på listen. Hvis du har et B-visum og en USA-plan er i ferd med å ta form, hører planen hjemme på konsulatet i Oslo, Stockholm eller Frankfurt, ikke på et skjema sendt inn fra en leid leilighet i Austin.
Relaterte artikler
- USCIS har nådd H-1B-taket for FY 2027: Dette bør europeiske fagfolk gjøre nå
- USCIS strammer inn green card-veien fra innsiden: Hva mai 2026-memoet om adjustment of status betyr for europeiske søkere
- Flere avslag og utvidede bakgrunnssjekker: Slik bør europeiske EB-1-, O-1- og E-2-søknader bygges i 2026
- Hvordan velger du en amerikansk immigrasjonsadvokat fra Norge?
- H-1B-frys og lønnsgulv på 200 000 USD: Slik kan europeiske teknologer skifte spor til O-1 og EB-1A
- Hvordan fungerer Visa Bulletin og prioritetsdatoer?
- O-1-visumet for selskaper som ekspanderer til USA
- Hvordan fungerer E-2-visumet for selskaper som ekspanderer til USA?
- L-1 vs. E-2 vs. O-1: Slik velger du riktig visum for din USA-ekspansjon
- Consular processing vs. justering av status: hvilken vei passer best til green card?
- Slik bygger du en sterk O-1-søknad
- Hvordan bygger du en vellykket E-2- eller E-1-visasøknad?
- Hvordan går veien fra Green Card til amerikansk statsborgerskap?
- Amerikanske arbeidsvisa: en rask oversikt
- Hvilke veier finnes til permanent oppholdstillatelse i USA?
- EB-1-søknadsprosessen
- Hvordan forbereder du deg til det amerikanske visumintervjuet?
- Oversikt over den amerikanske visaprosessen
- H-1B-visumet – slik fungerer det
- Gold Card-programmet (Trump Card)
- K-1, CR-1 eller IR-1: Hvilket familiebasert visum passer for dere?
- Fra studentvisum til Green Card: F-1-veier og hva du bør planlegge for
- EB-5 investorvisumet: Green Card gjennom jobbskapende investering
- EB-2 NIW: Green Card uten arbeidsgiversponsing
- Hvordan påvirker LLC-strukturen din E-2-saken?